Comprovisation For Connor Pass

Bandet Megafaun fikk gjennomgående gode kritikker og et lite gjennombrudd i 2009, med sitt andre album Gather, Form & Fly. I fjor høst slapp de minialbumet Heretofore som låten Comprovisation For Connor Pass er hentet fra.
blogEntryTopper


Artist: Megafaun (US)
Track: Comprovisation For Connor Pass
Album: Heretofore (EP) / Hometapes / 2010
Photo: Brad Cook –
CC Flickr: abbyladybug

Megafaun er en beskjegget trio med base i Durham, North Carolina, og består av brødrene Brad og Phil Cook, og Joe Westerlund. Alle tre kommer opprinnelig fra Eau Claire, Wisconsin, hvor de tidligere spilte i alt.country-bandet DeYarmond Edison – sammen med Justin Vernon. Etter at de splittet opp dannet Vernon, Bon Iver; et annet band som fortjener fyldig omtale ved en senere anledning.
Bandet tilhører den amerikanske folk-tradisjonen, og kjennetegnes av vakker harmonisang, banjo, og en tydelig trang til å sprenge seg ut av sjangermessige begrensninger. På en og samme låt streifer de gjerne innom bluegrass, doo-wop, pop, classic rock og jazz, og aller lengst går de på den 13 minutter lange låten Comprovisation For Connor Pass, som bryter fundamentalt med resten av albumet Heretofore. Her lar de sin musikalske utferdstrang få fritt utløp og gir seg i kast med en form for improvisasjon vi gjerne forbinder med jazzmusikken, og i svært liten grad rootsmusikk. Låten er således ikke representativ for albumet, og et mer naturlig valg hadde nok vært den catchy Volunteers, som har et noget større nedslagsfelt med radiospilling. Dette mangler Comprovisation For Connor Pass helt. Både pga lengden, men også pga den krever så mye mer fra lytteren.

For meg står uansett Comprovisation For Connor Pass som albumets nøkkellåt, i all sin praktfulle kompleksitet, og viser både hvor meningsløs musikalsk båssetting kan være, og hvor langt utenfor stien et folk band kan trå – uten å falle. Megafaun lykkes fullt ut med sin sammensmelting av akustisk folk og avantgardjazz.
Vær oppmerksom på det ubeskrivelig vakre øyeblikket som oppstår etter drøye 10 minutter, da bandet roer ned etter et crescendo, og er i ferd med å lande låten. En svak banjolyd jobber seg forsiktig fremover i lydbildet før et munnspill dukker opp, og låten brettes ut til episke dimensjoner. Det er som å entre en ny verden, fylt av harmoni, pur lykke og en evigvarende solnedgang. Det eneste som mangler er rulleteksten.

blog comments powered by Disqus