Piel De Pueblo

Prog, heavy og psykedelisk rock har alltid hatt et solid fotfeste blant unge, frisinnede sør-amerikanere, skrev jeg i 2011. Da i forbindelse med en posting om chilenske Agaturbias selvtitulerte album fra 1969. Nå drar vi 3 år fremover i tid og litt østover – til det langstrakte nabolandet Argentina. Vi møter på Alberto Ramón García, bedre kjent under artistnavnet Pajarito Zaguri. En bauta innen argentinsk rock som faktisk var aktiv frem til sin død i april i fjor. Etter å ha spilt med Los Beatniks, Los Náufragos og La Barra De Chocolate, gikk han i gang med et nytt prosjekt: Piel De Pueblo.

blogEntryTopper


Artist: Piel De Pueblo (ARG)
Track: La Tierra En 998 Pedazos
Album: Rock De Las Heridas / Disc Jockey / 1972

Rock De Las Heridas, som dessverre ble det eneste albumet med dette psykedeliske hardrockbandet fra Buenos Aires, er et hardtslående protestalbum. Akkurat som med Agaturbia tre år tidligere er dette en musikalsk knyttneve rettet mot den styrende militærjuntaen, som snart ville overlate makten til general Peron som satt i eksil i Spania. Piel De Pueblo er dog seigere, tyngre og mer direkte i uttrykket. Zaguri skriker ut budskapet med en aggresjon og desperasjon som vi best kjenner fra tidlig punkrock. Herlige fuzz-riff og jamrende wha-wha-pedaler bæres av en svært så stødig rytmeseksjon. Ikke så rart, for bandmedlemmene har både fortid og fremtid som ledende aktører innenfor den argentinske rockescenen.
Piel De Pueblo er klart inspirert av proto-metall og bluesrock fra de britiske øyer. Låtene klokker inn på mellom 3 og 5 minutter, med et unntak: «La Tierra En 998 Pedazos» som du hører her. Dette er albumets lengste (og beste?) låt, en psykedelisk jam der bandet får spilt ut hele sitt register. De tar seg også tid til et rolig og melodiøst mellomparti før de nærmest eksploderer i en gnistrende gitarsolo.





blog comments powered by Disqus