Black – musikalsk oppvåkning

Dream.Syndicate-Sardines


Artist: Dream Syndicate (US)
Track: Black
Album: Ghost Stories / Enigma / 1988





Midt i en tidkrevende omorganisering av platesamlingen ble jeg sittende og spille noen gamle plater med Dream Syndicate – som har stått og samlet støv i snart 20 år. Dream Syndicate var et av de klassiske amerikanske gitarbandene, aktive gjennom det meste av 80-tallet. De var et alternativt rockeband før «alt.rock» var blitt et begrep, med utspring fra Paisley Underground-bevegelsen i post-punkens Los Angeles.



I starten var de tydelig influert av Velvet Underground, mens de etter at Kendra Smith forlot bandet tonet ned den litt primitive punk-attityden – og fikk en litt annen karakter – der blues- og country-tradisjonene ble mer fremtredende. Om de lignet på Velvet Undergroud i starten, så slektet de nok mer på Crazy Horse og Byrds senere i karrieren.

Karl Precoda, Kendra Smith, Dennis Duck, og frontfigur Steve Wynn på vokal/gitar utgjorde besetningen i starten. Siden ble Kendra Smith erstattet av David Provost, og Precoda av Mark Walton.
Etter en liten pause gjenoppstod Dream Syndicate med Wynn, Duck og Walton, men nå med Paul B. Cutler på gitar. Det var denne besetningen som gjestet Oslo i 1988, og denne besetningen som avsluttet kapittelet Dream Syndicate for godt.

Min første skjellsettende konsertopplevelse kom med nettopp Dream Syndicate – på klubben Sardine’s i Oslo – på Ghost Stories-turnéen i 1988. En konsert som ble hamret inn i hukommelsen til tonene fra Paul B. Cutler’s penetrerende gitarlyd. For meg en grensesprengende opplevelse, og en slags musikalsk oppvåkning.
Frem til denne konserten hadde jeg fartet mest rundt på konserter med heavy-metal og hardrock-ikoner som Iron Maiden, Metallica, AC/DC, Marillion og Gary Moore. I store anonyme idrettshaller, og alltid med en viss distanse til bandet. Nå stod jeg plutselig ansikt til ansikt med musikerne, og fulgte hver enn bevegelse, hvert et trinn på Sardine’s lave scene. Tror jeg kunne ha telt svetteperlene i pannen på Steve Wynn mens han på manisk vis dro i gang Black:

«Close the curtains, pull the shades down low. Turn around and slam the door when you go, cause I don't want you to see me»


Det var et trøkk og en intensitet jeg aldri tidligere hadde opplevd under en konsert. Epoken med heavy-rock i store haller sluttet for min del denne høstkvelden i 1988. Jeg hadde sett lyset i form av Dream Syndicate.

Tilbake til nåtiden. Skal man minnes eller kanskje utforske bandet idag, er det greit å starte med debutalbumet The Days of Wine and Roses, som er en gjenklang av Velvet Underground. Medicine Show fra (–84), eller den forrykende Live at Raji’s fra 1989 er også fine steder å starte.

Ghost Stories fra 1988 er nok ikke på det nivået, men jeg synes fortsatt det er et bra album. Om ikke helheten, så i hvertfall mange av låtene holder et meget bra nivå den dag i dag. Er villig til å hevde at Ghost Stories er et av 80-tallets ufortjent oversette album. Derfor vil jeg at du skrur lyden høyt, høyt opp og lytter til Black fra Ghost Stories. Min personlige killerlåt på alle vorspiel mens 80-tallet fadet ut, før 90-tallet og grungen skulle komme og forandre alt.





Comments

Trieste

GiftsFromEnola
Gifts From Enola – Photo © Gabeface, used with permission

Artist: Gifts From Enola
Track: Trieste
Album: From Fathoms / The Mylene Sheath / 2009





Dette har jeg egentlig hørt mange ganger før – men så er det så fordømt energisk og fengende at jeg lar meg rive med på samme måte som første gangen Mogwai eksploderte i gitarstøy foran meg på Øya-festivalen en varm soldag i 2003.
Formelen er gjennomprøvd. Instrumental post-rock hvor gitarer og trommer dominerer lydbildet. Rolige passasjer, heavy riff, skiftende stemninger og temposkifter. Cinematiske lydlandskaper som bygger seg sakte opp, blir monumentale og massive før det hele eksploderer i gitarstøy. Tenk en blanding av Explosions In The Sky og ISIS eller Mogwai og This Will Destroy You. Ja, omtrent der ligger Gifts From Enola.

De er et relativt ferskt band fra Virginia som startet i 2006 og ga ut det egenproduserte debutalbumet Loyal Eyes Betrayed the Mind samme år.
Nå er de plukket opp av det uavhengige plateselskapet The Mylene Sheath, som har delvis spesialisert seg på post-rock/metal-sjangeren, og i juni i år kom albumet From Fathoms ut, hvor altså låten Trieste er hentet fra. En episk perle på 12 minutter!
Comments

Saga of the Sad Jester

Grannie

Artist: Grannie (UK)
Track: Sad Jester
Album: Saga of the Sad Jester / HMP / 1971





Her er en mega-raritet fra den britiske progscenen på starten av syttitallet. Det er heller ikke stort å finne på verdensveven om dette kortlevde bandet som spilte en ganske tidstypisk heavyrock med referanser til folk og psykedelia.
Med noen ganske lange velarrangerte låter på sitt første og eneste (demo)album – som forøvrig var en privat-pressing med hjemmelagd cover – føles det greit å plassere Grannie inn under progrock-fanen. Likheten med svenske Witchcraft er forresten så påtagelig at jeg sverger på at de sitter der nede i Ørebro og digger rått til en av de über-sjeldne Grannie-pressingene!

Lyden er så som så, men musikken stråler klart og tydelig gjennom et lett slør av sus og knepp!
ebay kan forresten hjelpe med det meste, men dette albumet er tydeligvis ikke i omløp for tiden. Lurer på om det finnes en mastertape der borte?


Comments

Buñuel

califone
Tim Rutili, Califone – Flickr foto: Kyle Sacks med Creative Commons

Artist: Califone
Track: Buñuel
Album: All My Friends Are Funeral Singers / Dead Oceans / 2009





Califone er et spennende band som har levert god og egenartet musikk siden 1998, og som er vanskelige å plassere på det musikalske kartet. Alltid flott arrangert med et mylder av detaljer i lydbildet.
Frontfigur Tim Rutili startet Califone som et soloprosjekt etter at hans forrige band Red Red Meat ble oppløst, men med forskjellig besetning har Rutili holdt «soloprosjektet» gående i snart 13 år.
De seiler oftest under post-rock fanen, men på låten Buñuel høres de like gjerne ut som Jay Farrar/Son Volt i god gammel form. Låten er en hyllest til filmskaperen Luis Buñuel, og albumet All My Friends Are Funeral Singers er også soundtracket til en film med samme navn – som skal vises på Sundance Film Festival 2010.
Se traileren: All My Friends Are Funeral Singers,

«In an underground music landscape where 140 characters equals “journalism” and lone MP3s propel bands to momentary internet stardom, bands are here today and gone tomorrow» – califonemusic.com



Comments

Paradise Circus (video)




Massive Attack - Paradise Circus
Regi: Toby Dye

Trip-hop legendene fra Bristol har sluppet en ny video til låten Paradise Circus, som en forsmak på det nye albumet Heligoland som slippes tidlig i februar.
Gullstrupen Hope Sandoval fra Mazzy Star er hyret inn på vokal for anledningen, og den sensuelle stemmen er jo som skapt til Massive Attack’s soniske lydlandskap.
Videoen er mer enn sensuell. Scener fra den legendariske pornofilmen The Devil in Miss Jones fra 1973, klippes sammen med et ferskt intervju med Georgina Spelvin, hvor hun på ærlig vis forteller om hvordan det var å spille inn pornofilm. Både fysisk og psykisk.

Slik sett har videoen et budskap utover det å bare sjokkere, i motsetning til den rent spekulative musikkvideoen Pussy med tyske Rammstein.

Massive Attack er i hvertfall garantert mye buzz i forkant av platelanseringen. Det var vel også hensikten.
Comments

Skattekammeret på Høvikodden

SoftMachine_HennieOnstad-71
Soft Machine at Henie Onstad Art Centre 1971, Photo: unknown

Artist: Soft Machine (UK)
Track: excerpts from disc 1
Album: Live at Henie Onstad Art Centre 1971 / Reel Recordings / 2009





Den 27. og 28. februar 1971 gjestet Canterbury-scenens fanebærere, Soft Machine, Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden rett utenfor Oslo. På høyden av karrieren og med kreativiteten i full blomst, spilte de to fullsatte konserter hvor publikum satt eller lå på gulvet. Stolene var demontert i forkant, for ingenting skulle stå i veien for musikken disse to kveldene. Dette var fortsatt Soft Machine med den klassiske besetningen, men ikke lenge etter forlater Robert Wyatt bandet for godt.

Henie Onstad Kunstsenter har siden åpningen i 1968 arrangert konserter med både norske og utenlandske utøvere innefor de litt friere uttrykk, og sitter på et massivt arkiv fra 60- og 70-tallet. Det er gjort opptak av bl.a. storheter som Arne Nordheim, Karlheinz Stockhausen, Jan Garbarek, John Cage og altså Soft Machine.
Deler av materialet blir nå for første gang tilgjengeliggjort for publikum, takket være plateselskapet Prisma Records som er startet opp med henblikk på å gi ut flere av de 600(!) arkiverte konsertopptakene.

Nå foreligger dette smått legendariske opptaket av Soft Machine som en trippel CD. Konserten er fordelt på to plater, mens den tredje er en CD-R med et webarkiv av tekst, bilder og lyd. Det er ikke Prisma, men kanadiske Reel Recordings som gir ut denne fine boksen. Nærmere jul slipper visstnok Smalltown Supersound konserten på trippel-LP med coverart av Kim Hiorthøy. Årets julegave til vinylfolket, om ryktene stemmer. Det er også verdt å nevne at lydkvaliteten holder svært høy standard på dette opptaket, og det er i hele tatt et flott dokument over norsk musikkhistorie!
Utdraget er henet fra det første settet, fra ca. 4 min. til ca. 16 min.

Løp og kjøp!
Comments

Twilight Zone

Dr.John
Dr. John – Photo © Andy Cahan

Artist: Dr. John
Track: Twilight Zone
Album: Babylon / Atco / 1969





Respektable platesamlinger bør inneholde minst ett album med Dr. John, og da gjerne debutalbumet fra 1968, Gris-Gris. Dette banebrytende albumet er ofte å finne høyt oppe på kåringer over tidenes beste pop/rock- og blues-plater.
Gris-Gris er som en boblende Gumbo-gryte hvor ingrediensene er ulike deler rhythm and blues, jazz og spacerock, servert dampende het under en voodoo-seremoni under en beksvart Louisiana-himmel. Seremonimester Rebennack virker besatt og truende i måten han hveser og messer på, og alt foregår i en sky av røyk langt, langt inne i sumpområdene.

Låten Twilight Zone er derimot hentet fra oppfølgeren Babylon, som kom ut året etter. Dette albumet havnet nok i skyggen av Gris-Gris – og det er synd – for det er et fenomenalt album. Sjekk låten Black Widow Spider, hvor doktor’n er skikkelig frempå – og hvor heftig det svinger. Jeg velger likevel å legge ut den drøye 8 minutter lange stemningslåten Twilight Zone. Vakkert, illevarslende og som skapt for en David Lynch-film!

Comments

Blood

clipd_beaks_2

Artist: Clipd Beaks (US)
Track: Blood
Album: Realized / Lovepump United / 2010





Oakland-baserte Clipd Beaks slipper sitt tredje album Realized på indieselskapet Lovepump United den 26. januar.
Dette er oppfølgeren til det ufortjent oversette albumet Hoarse Lords fra 2007, som absolutt er verdt å sjekke ut!
Stilmessig er bandet vanskelig å plassere, slik det ofte er med nye spennende band. Tidvis minner de om en tidlig utgave av Sonic Youth. Obskur og psykedelisk noise-rock med kaotiske og dronete trekk, men her finnes også referanser til 70-talls vestkystrock.

Forsmaken på det kommende albumet er altså låten Blood. Låten bærer bud om et band i modning, som fortjener oppmerksomhet fra alle som følger den amerikanske indie-scenen. Kanskje blir 2010 et gjennombruddsår for Clipd Beaks?

“Sounds perfectly fuzzed to these ears” sier Stereogum. Jeg setter på meg hodetelefonene, skrur opp lyden, lener meg tilbake og smiler samtykkende.
Comments

Cocaine Blues

abner jay
Abner Jay at Florida Folk Festival -77

Artist: Abner Jay (US)
Track: Cocaine Blues
Album: Swaunee Water And Cocaine Blues / Brandie Records / 1954





Bluesmannen og enmannsbandet Abner Jay fra Georgia beskrev seg selv som den siste store «southern black trubadur show»
Seksstrengers elektrisk banjo, gitar, basstromme og munnspill trakteres mens han på sitt særpregede og langsomme vis hamrer ut sitt budskap med sår og sprukken røst. Stilmessig forankret i vaudevill-tradisjonen, med burleske og til tider obskøne tekster med skjeve blikk på sosiale forhold, Vietnamkrigen, ensomhet og rus. Det store repertoaret av sanger innbefattet også flere som han hadde lært av sin bestefar – som hadde levd slavelivet i Washington County, Georgia.

I nærmere femti år holdt han det gående som omreisende trubadur i sørstatene. Han ga også ut sine egne plater som ble distribuert fra bilens baggasjerom! Abner Jay var definitivt hel ved.

Han døde i 1993, men fødselsåret er mer usikkert. Faren gjemte fødselsattesten i huset, som senere brant ned, og Abner var aldri i stand til å finne ut hvor gammel han var. Likevel hadde han en forklaring på sin gode helse:

Layin' on my belly drinkin' water from that ol Swaunee River.


Genuin bluesmusikk fra den tids gangster-rapper.

Comments

Slowest Motion Miracle

anders ponders

Artist: Anders Ponders (US)
Track: Slowest Motion Miracle
Album: Nodes of Overtones / self-released / 2009





Denne låten har massert øregangene mine flere ganger de siste dagene og vil ikke slippe taket. Slowest Motion Miracle er hentet fra debutalbumet til Anders Ponders, Nodes of Overtones. Anders Mattson, som er hans døpenavn, kommer fra Minneapolis, og skriver låtene sine på fiolin. Dette er nokså uvanlig, men kan nok tilskrives hans svenske mor med bakgrunn som felespillende folkemusiker.
Med sin vakre stemme, drømmende stemninger og komplekse orkestrering, er paralellen til Sufjan Stevens musikk vanskelig å komme utenom, uten at det skal være et ankepunkt mot albumet.

Comments

Song of a Sinner

Top Drawer_Solid Oak

Artist: Top Drawer (US)
Track: Song of a Sinner
Album: Solid Oak / Wishbon / 1969





Top Drawer var et kortlevd band fra 60-tallet, og for meg et helt nytt bekjentskap. Et obskurt psykedelisk hard-rock-band fra Kentucky, med klare referanser til bluesmusikken.
I 1969 ga de ut sitt første og eneste albumet, Solid Oak, hvor Song of a Sinner er åpningssporet. Albumet ble utgitt som en privat pressing på 500 eksemplarer og er et svært ettertraktet samlerobjekt. Siden har albumet blitt re-utgitt på ymse obskure etiketter, senest 150 vinyleksemplarer på ungarske Still Looking Records.
Takk for tipset @kniv

Comments

Amerika

belle-gunness-1
Belle Gunness and her three children – Photo: Murderpedia

Artist: Anne Lorentzen (NO)
Track: Amerika
Album: Alias Belle / Voices Music & Entertainment / 2009





Alias Belle som er Anne Lorentzen fjerde soloalbum, er et slags konseptalbum med utgangspunkt i Belle Gunnes. Gunnes er identisk med Brynhild Paulsdatter Størset, jenta fra Selbu som utvandret til Amerika i 1881, og ble en av Amerikas verste seriemordere.

Amerika er innspilt live i studio med Bjørn Charles Dreyer, Espen Gundersen, Erland Dahlen og Torkild Søby. Albumet er også tilknyttet forestillingen Alias Belle Gunnes – en seriemorderske fra Selbu, som går på Grusomhetens teater i Oslo.

Les mer om Belle Gunnes på Wikipedia

Comments

Whizzy Llabo

ofege

Artist: Ofege (Nig)
Track: Whizzy Llabo
Album: Try And Love / EMI / 1973





Nigeria 1973. Melvin "Noks" Ukachi, Felix Inneh, Dapo Olumide, Paul Allade og M-Ike Meme er studenter ved St. Gregory's College i Lagos. De spiller også i bandet Ofege, som i 1973 spiller inn albumet Try and Love. En energisk miks av afrobeats, funk og psykedelia, gjør dette til en fyrverkeri av et album. Jeg har valgt ut albumets spor nummer to, Whizzy Llabo!

"It's clear that for Ofege, songs were largely incidental, little more than excuses to launch into insane, distorted guitar solos. It's also very clear that they smoked a lot of weed."– Comband Razor



Comments

Dark Night of the Soul

dark night of the soul

Artist: Danger Mouse, Sparklehorse & David Lynch
Track: Dark Night of the Soul





Dark Night of the Soul er albumet som kanskje aldri kommer i salg grunnet en uoverenstemmelse mellom artistene og plateselskapet EMI.
I tillegge til Danger Mouse og Sparklehorse som har skrevet albumet, bidrar en rekke kjente artister på dette prosjektet. Blant bidragsyterne finner vi størrelser som Iggy Pop, Vic Chesnut, Suzanne Vega, Nina Persson og Grandaddy’s Jason Lytle.

På tittelsporet – som også avslutter albumet – er det selveste David Lynch som står bak mikrofonen. Dark Night of the Soul skulle også gis ut som en spesialutgave med et opplag på 5000 eks., der en fotobok med bilder tatt av mesterregissøren skulle inkluderes.
Fotoboka er i salg, sammen med en tom CD-R merket "For Legal Reasons, enclosed CD-R contains no music. Use it as you will"
Musikken er fortsatt ikke utgitt, men hele albumet kan i skrivende stund streames hos NPR



Comments

Little Lies

Anna Ternheim

Artist: Anna Ternheim (SE)
Track: Little Lies
Album: Shoreline EP / Stockholm Records /2009






Her er en fin tolkning av Fleetwood Mac-klassikeren Little Lies. Hentet fra den svenske singer-songwriteren Anna Ternheims EP Shoreline.



Comments