Zyma – Canterbury med nogo attåt

Zyma er noe så sjeldent som et tysk syttitallsband med beina godt plantet i den britiske Canterbury-scenen. Mer vesentlig er det at de krysser grenser mellom musikalske landskap – på en teknisk brilliant og smakfull måte. Vi snakker førstedivisjon her. Canterbury er allerede nevnt, men her finnes også mengder av elementer fra progrock, psykedelia, krautrock og jazzrock. Sågar en leken tilnærming til avant-garde og fri improvisasjon.


blogEntryTopper Read More & listen!
Comments

Vanguards at Jordal Amfi 1982



Rockemønstring i Oslo høsten 1982. Et av 60-tallets mest markante rockeband, Vanguards, med de profilerte gitaristene Terje Rypdal og Freddy Linquist er gjenforent foran et fullsatt Jordal Amfi.
Kanskje inspirert av punkrockens destruktive atferd finner den fremoverlente vokalisten Bjørn Nordvang det passende å knuse gitaren til pinneved. Et kalkulert publikumsfrieri ved overgangen mellom «Mot ukjent sted» og Move-låten «I Can Hear The Grass Grow». Litt underlig i grunn, da «Mot ukjent sted» var en superhit for Vanguards i 1965. Var det oppgjør med egen fortid som «danseband»? Det er i hvertfall et lite stykke norsk rockehistorie.

Til forsvar for The Vanguards og deres til dels langt fra vellykkete utgivelser med norske tekster, kan jeg fortelle at forholdene var helt annerledes den gang. Vi gikk ikke rundt og tenkte på artistene og platene som noe som skulle evalueres mange tiår senere. Mange så The Vanguards på scenen når sjansen bød seg (hvor de så godt som aldri spilte norsktekstete låter), og var som oftest mer enn fornøyd med det som ble servert. Vi gikk for å se The Vanguards hvor Rypdal eller Lindquist håndterte sine gitarer på de mest utrolige måter, og jeg betalte en gang hele syv kroner for å se bassist Johnny Sareussen vise fram sine ferdigheter på bassgitar! Hans spill på "I can hear the grass grow" var imponerende. –Willy B.

Comments

A Beat Generation

Det skjedde i 1986. Romfergen «Challenger» eksploderte i et hav av røyk rett etter take-off, den tragiske Vassdal-ulykken førte til at 16 norske soldater aldri skulle vende hjem, og midt oppi alt dette blomstret den norske rockescenen som aldri før.

Det var 80-tallets beste norske musikkmagasin, Beat (sorry Rønsen), som unnfanget idéen om å promotere de mest spennende bandene som poppet opp på norske rockescener. Beat stod også for utgivelsen av albumet, og jeg tror det ble med denne ene LP-utgivelsen. CD-samlinger derimot, skulle det etterhvert bli flere av.

Hvordan står samlingen seg i dag, nesten 30 år etter? Jeg legger stiften på rillene og spisser ørene mens tidsmaskinen durer av sted..

blogEntryTopper Read More & listen!
Comments

Piel De Pueblo

Prog, heavy og psykedelisk rock har alltid hatt et solid fotfeste blant unge, frisinnede sør-amerikanere, skrev jeg i 2011. Da i forbindelse med en posting om chilenske Agaturbias selvtitulerte album fra 1969. Nå drar vi 3 år fremover i tid og litt østover – til det langstrakte nabolandet Argentina. Vi møter på Alberto Ramón García, bedre kjent under artistnavnet Pajarito Zaguri. En bauta innen argentinsk rock som faktisk var aktiv frem til sin død i april i fjor. Etter å ha spilt med Los Beatniks, Los Náufragos og La Barra De Chocolate, gikk han i gang med et nytt prosjekt: Piel De Pueblo.

blogEntryTopper Read More & listen!
Comments