The Road Becomes What You Leave (video)



«The Road Becomes What You Leave» is a hard-to-categorize film. It's a shortfilm, a concert film, a music documentary, and a different perspective on the «band-on-the-road-genre». A quiet, distant meeting with Magnolia Electric Co., but occasionally you get a glimpse into the life of Jason Molina and his band.

Most of the film is about life on the road. Small motel rooms, junk food, gas stations. Bringing in and setting up the equipment night after night. Rainy days. Struggle. Epic images of the passing prairie landscape, concerts in desolated small towns, fulfilling young people's hopes and dreams. A document about life on the road, without any glitter and fame.

Farewell, Jason.


Molina's songs are sad, yes, but they are also filled with beautiful poetry, timeless riffs, transcendent melodies, palpable anger and, at times, a rich, pure life-affirming power. For many people, these songs have served as the soundtrack to life's seismic shifts, a healing balm to inevitable trauma. I'm one of those people. –MARK BAUMGARTEN




Source: H.264, 720x480, 261MB + Ogg Theora, 720x480, 152MB
Duration: 21:37
Directed by Todd Chandler
Shot on location in Alberta, Saskatchewan and Manitoba, Canada during Spring 2005.




Comments

Two Birds

Hey, et Bay Area-band med dype røtter til 60- og 70-talls psykedelia, med hang til heftig bruk av fuzz-pedal, theremin og orgel, som ikke går av veien for noen utsvevende instrumentalpartier. Det kan neppe sies å være spesielt orginalt. Det gjør forresten ingenting, for selv om oppskriften er urgammel og ingrediensene resirkulerte, rører de i sjangergryta med en såpass stødig hånd, at jeg bare smiler fra første til siste riff.

blogEntryTopper Read More & listen!
Comments

Blind For All To See

Det høres ofte ut som en genial idé og skaper store forventninger, men såkalte supergrupper har en lei tendens til å skuffe. Gang på gang viser det seg at musikalske størrelser sjelden lar seg addere til å bli noe større enn enkeltindividene. Så finnes det selvsagt også eksempler på det motsatte, der resultatet overstiger summen av delene.
blogEntryTopper Read More & listen!
Comments

Brad Mehldau Trio: Holland (video)



Opptak fra 39. Internationale Jazzwoche Burghausen i 2008, hvor Brad Mehldau Trio spiller en fantastisk instrumentalversjon av Sufjan Stevens «Holland». Sendt i 2010 på den tyske tv-kanalen BR-alpha.
Orginallåten finner du på Stevens' «Greetings from Michigan: The Great Lake State», som kom ut på Asthmatic Kitty i 2003.


Source: H.264, 704x400, 96MB + Ogg Theora, 704x400, 74MB
Duration: 09:35

Comments

Enter A Shadow

Jeg var født i Karachi, puttet på en flaske og kastet på havet, og fløt opp langs den styggpene North Jersey-kysten før jeg ante hva som foregikk.Slik beskriver Ilyas Ahmed starten på sin nomadetilværelse som har ført ham til Portland, Oregon, som for øyeblikket er hans hjem og bosted.
blogEntryTopper Read More & listen!
Comments

Evolution of Waters

Egentlig skulle dette være noen ord om Valgeir Sigurdsson's filmmusikk til den islandske dokumentaren Draumalandið, eller Drømmeland på norsk. En visuelt vakker men bitende kritisk miljøfilm fra 2009, om lslands forvaltning av naturressurser, global kapitalisme og nedgangstider. Slik ble det ikke; ikke i denne omgang. Jeg går heller tre år tilbake i tid, til 2006, og lar Drømmeland vente til en senere post. Det er uansett gammelt nytt – begge deler.

blogEntryTopper Read More & listen!
Comments

Life Not Lost

Dette er et band som har fått ufortjent lite oppmerksomhet for debuten sin. In Your Time fra 2007 er en feiende flott plate som både byr på herlige, tunge rockeriff á la 70-tallet, men som også inneholder mer subtile spor som krever litt tålmodighet og ekstra oppmerksomhet fra lytteren.

blogEntryTopper Read More & listen!
Comments

Brother

I 1857 skrev den engelske forfatteren George Borrow The Romany Rye. En selvbiografi basert på opplevelser forfatteren hadde mens at han oppholdt seg med – og knyttet sterke bånd til – en gruppe sigøynere. I 2009 starter forhenværende Colour-gitarist Luke MacMaster fra Los Angeles opp et country og folkband. Navnet på bandet er The Romany Rye.

blogEntryTopper Read More & listen!
Comments

Alvarius B & Cerberus Shoal

Den monotone lyden av en skrivemaskin starter låten, og fortsetter som et klaprende bakteppe til lyden av distinkt akustisk gitarspill og den lett nasale stemmen til Colleen Kinsella. Sangen flyter sakte og avdempet avgårde, og bærer bud om at vi er ved starten på en lang musikalsk reise.

blogEntryTopper Read More & listen!
Comments

Eric Sarmiento

Indie-pop er nok ikke min kopp te, men denne uavhengige, og for meg ukjente artisten fra New Jersey, har snekret sammen en liten pop-perle i låten Alejandra Told Me. Eric Sarmiento var navnet.Sjekk ut øvrig diskografi på Alchemist Records
blogEntryTopper Read More & listen!
Comments

Rocks and Stones

Dere som leser og lytter til denne bloggen har registrert min fascinasjon for vindskjev, rar og skranglete musikk. Jeg liker å grave frem vakre musikalske øyeblikk fra trange kår og lurvete omgivelser. Der hvor ustruktur og atonalitet råder, men likevel overskygges av genuin formidlingsglede. Free-folk-kollektivet The Cherry Blossoms fra Nashville er et utmerket eksempel i så måte.

blogEntryTopper Read More & listen!
Comments

We Came to Dance

Amerikanske punkband av nyere dato møter jeg stort sett med et likegyldig skuldertrekk, eller et stort gjesp. New Jersey-kvartetten The Gaslight Anthem er ett av unntakene. Årsaken til at dette tiltalte meg kan være den åpenbare påvirkningen fra New Jersey’s store sønn, som løfter Gaslight Anthem opp fra post-punkens gemene hop og plasserer dem nærmere heartland-rocken.

blogEntryTopper Read More & listen!
Comments

Cloudland Canyon

Krautrock er betegnelsen på en repetetiv og drømmende musikkstil, under samlebegrepet Spacemusic, som oppstod i Tyskland på slutten av 60-tallet. Også omtalt som «kosmische musik», og tilkjennegjort av bl.a. Can, Neu!, Ash Ra Tempel, og tildels de første platene til Kraftwerk. Krautrock ble aldri noe særlig mer enn et undergrunnsfenomen. Den lite radiovennlige formen – med repeterende partier og lange meditative låter – som kunne strekke seg over en hel albumside, forhindret dette. Likevel fikk musikkformen sine dedikerte tilhengere, og Krautrocken lever fortsatt videre med større kraft en krut. Musikkstilen har fått økt oppmerksomhet, flere nye band har vitalisert sjangeren og skapt en form for Krautrock 2.0. Artister som Tortoise, Stereolab, Mouse on Mars og Animal Collective har alle Krautrock-arven innbakt i genene, og kunne ikke ha eksistert slik vi kjenner de uten denne påvirkningen.

blogEntryTopper Read More & listen!
Comments

Circle

Circle er finsk krautrock på stereoider, og etter eget utsagn oppfinneren av New Wave of Finnish Heavy Metal (NWOFHM) Bandet startet opp i byen Pori i 1991, av Jussi Lehtisalo, og har vært særdeles produktive, med opptil flere utgivelser pr. år og varierende besetninger.Låten Dedofiktion kommer fra album nr. 9 i rekken, Prospekt, som kom i 2000. Lytt til den før du blar deg gjennom resten av katalogen. Vil du ha mer kan du grave deg ned i noen av de andre prosjektene til Jussi Lehtisalo. Det er en god del!

blogEntryTopper Read More & listen!
Comments

Mightiest of Guns

Jeg husker ikke når. Jeg vet heller ikke eksakt hva det var, men et eller annet trigget oppmerksomheten første gangen jeg hørte den varme, skjøre røsten til A. A. Bondy fra Birmingham, Alabama. Jeg visste momentant at dette var en artist å rydde plass til. En man ikke blir kvitt.

blogEntryTopper Read More & listen!
Comments

Aussie girls - noisy girls

Jeg vet nesten ingen ting om Beaches, og heller ikke stort om Melbournes musikkscene, bortsett fra at den har fostret Nick Cave’s legendariske The Birthday Party. Beaches er et rendyrket jenteband med gitaristene Alison Bolger, Antonia Sellbach og Ali McCann, Karla Way på trommer og bassisten Gill Tucker. Sistnevnte går under det kreative artistnavnet Spider Vomit.

blogEntryTopper Read More & listen!
Comments

Spiritual Celebration

blogEntryTopper
Dreamcolour at The Smell – CCPhoto by la-underground

Artist: Dreamcolour (US)
Track: Spiritual Celebration
Album: Spiritual Celebration (cassette) / Not Not Fun Records / 2010





Det er ikke bare sol, surfing og catchy popmusikk som kommer fra California. Det spirituelle musikkollektivet Dreamcolour fra Ventura krever en helt annen tilnærming.

Lange og dronete improvisasjoner – med elementer fra frijazz og psykedelia – hensetter lytteren til en transelignende tilstand. Kall det gjerne en kosmisk jazz i fotsporene til Brian Eno, Albert Ayler, Ash Ra Tempel, Tangerine Dream og Sun Ra.
Målsetningen er at musikken skal åpne sinnet til lytteren, og fungere som en døråpner til den menneskelige ånd. Intet mindre.

Tittelsporet Spiritual Celebration ruller og går i hele 23 minutter, og opptar hele A-siden på denne kassettutgivelsen. Ja, du leste riktig. Foreløbig er dette utgitt på kassett, i 100 eksemplarer. Selvsagt utsolgt, men nå er et nytt opplag er tilgjengelig fra Bis Auf’s Messer.

Er du klar for å møte din menneskelige ånd?

Comments

Heavy Krishna

100311-JEFF_the_Brotherhood
JEFF The Brotherhood – CCFlickr-foto av Helena Peixoto

Artist: JEFF the Brotherhood (US)
Track: Heavy Krishna
Album: Heavy Days / InfinityCat / 2009





Jovisst var det liv etter grungen! Hør bare på brødreparet Jamin og Jake Orral, som utgjør den psykedeliske grungerocken-duoen, JEFF the Brotherhood. Dette er noe av det frekkeste som har kommet fra Nashville, Tennessee siden Elvis entret scenen på Grand Ole Opry i 1954!

Utstyrt med en trestrengers gitar, et slitt trommesett skrider de til verket med en fandenivoldsk – men likevel humoristisk innstilling til musikken. Resultatet er et oppkok av punkrock, psykedelisk garagerock og 70-talls stoner. Et krystallklart og supersterkt destillat av fenomenet rock’n roll. Selve ur-rocken. Det er dette brødrene Orral har gjort i årevis, karvet seg inn til beinet på rock-begrepet, og endt opp med dette minimalistiske primal-uttrykket, hvor alt unødvendig er skjært bort. JEFF the Brotherhood redefinerer definitivt «the Nashville sound».

Bandet ble startet mens guttene var 9 og 11 år, så i en alder av 22 og 24 er det rutinerte vetraner som nå står foran et gjennombrudd i statene. De har allerede solgt ut det andre opplaget av Heavy Days på vinyl, mens det tredje opplaget er i pressa, og det sies at de har solgt flere vinylplater enn Metallica «over there».
Brorskapet har også planer om en europaturné i løpet av året, og med ryktet som et forrykende liveband, er det bare å krysse fingrene for at de tar turen innom det furete og værbitte landet oppe i nord.

Låten Heavy Krishna ble sammen med resten av albumet Heavy Days, innkjøpt fra min amerikanske iTunes-konto, da albumet ikke selges i norske iTunes. Heller ikke i Wimp eller Spotify finnes JEFF the Brotherhood. Synd og skam, og litt snålt, at det i 2010 fortsatt er nasjonale barrierer for kjøp av digitalt innhold! Hva er det de frykter? Usj.

Sjekk også denne elleville videoen Noo Sixties fra 2007

Comments

Längtar Bort Från Mitt Hjärta

shining-kvarforth
Kvarforth, Paris 2009 – CCFlickr-foto: Hervé Girod

Artist: Shining (Swe)
Track: Längtar Bort Från Mitt Hjärta
Album: V • Halmstad (Niklas Angående Niklas) / Osmose Productions / 2007





Det norske jazz/metal-bandet Shining har – til tross for et noe ukommersielt uttrykk – fått massiv mediedekning og hyppig radiospilling med sitt nye album, Blackjazz. Jeg har selv lyttet mye til den forrige platen Grindstone fra 2007, og unner Jørgen Munkeby & Co. all oppmerksomhet for begge disse platene.
Electromagnetic Aviation følger en smalere sti og setter søkelyset på svenske Shining, et black metal-band fra Halmstad i Sverige.

Tretten år unge Niklas Olsson startet opp sitt Shining i 1996, og slipper sitt sjuende album VII - Född Förlorare på norske Indie Recordings i løpet av april 2010. Shining er et mildt sagt omdiskutert band med gjennomgangstemaer som selvdestruksjon, fornedrelse og selvmord, og blir også referert til som «suicidal black metal». Kompromissløse Kvarforth er kjent for å kutte seg opp med glass på scenen, og åpent oppfordre sitt publikum til selvmord. Disse stupide tingene interesserer meg lite, og jeg lar heller musikken tale sitt eget språk. Det synes jeg også du bør gjøre, for dette er prog. metal av høy standard, og spesielt den siste platen «V . Halmstad» har fått en svært bra produksjon og noen riktig episke höjdare. Det er forresten ikke like sjokkerende at noen skjærer seg til blods på scenen i dag, Iggy Pop gjorde jo dette allerede på 60-tallet..

I live my life and feed on violence, drugs, more violence and more drugs each fucking day, which is something I hardly think you are doing. Also, why the fuck should I try to impress a bunch of fucking mongoloids who know nothing more of life than getting drunk each weekend with their pathetic excuse of “friends”, discussing the latest Darkthrone record?



Internt i bandet har det også vært mye bråk og hyppige utskiftninger. Sytten forskjellige musikere har vært innom bandet i løpet av tolv år. Shining = Kvarforth, noe han også bekrefter i et intervju med Global Domination: «..as said countless times before, the others are mere tools I use in order to perfect my vision, anyone is replaceable»
På høsten i 2004 ble bandet oppløst, for så å gjenoppstå med en ny besetning like etter. I tillegg til frontfigur og grunnlegger Niklas «Kvarforth» Olsson, består dagens utgave av gitaristene Fredric "Wredhe" Gråby og Peter Huss, samt trommis Rickard "Rille" Schill.

«VII - Född Förlorare» er et album som vokalist Niklas Kvarforth beskriver som «et dypdykk ned i det mørkeste av alle musikalske sjangere som det er mulig å forestille seg», og med Erik «Watain» Danielsson, Peter «Arcana» Bjargo og Nordman som gjestevokalister, er det knyttet stor forventning til denne utgivelsen.

Min introduksjon til Shining er «Längtar Bort Från Mitt Hjärta» fra det forrige albumet «V . Halmstad» fra 2007. Er du komfortabel med svart progressive metal, som de svenske gigantene Opeth, vil ni minutter i Kvarforth’s mørke sinn være en reise i kjente landskap, bare så mye mørkere.

Referanser
Global Domination:
Intervju med Kvarforth
Wikipedia:
Shining (Swedish band)
Blabbermouth.net: New album details revealed

Comments

Mother (Danzig cover)

Tape Deck Mountain “Mother” from Charles Bergquist on Vimeo.



The Tape Deck Mountain er et relativt ferskt post-rock/noise-band fra San Diego. Den første fullengderen Ghost, ble utgitt på Lefse Records i november 2009, og kan sjekkes ut her: iTunes Wimp Spotify
Mother, som er en coverlåt av Danzig, er ikke inkludert på albumet, men fra en liveinnspilling i Stereo Disguise Recording Lab i San Diego, oktober 2009. En knallsterk låt og nok et eksempel på trioformatets fortreffelighet.



Comments

I Built Myself A Metal Bird

Thee Silver Mt. Zion "I Built Myself A Metal Bird" from Constellation Records on Vimeo.



Dette er den første offisielle videoen fra Thee Silver Mt. Zion Memorial Orchestra. En liveinnspilling av I Built Myself A Metal Bird fra det blodferske albumet Kollaps Tradixionales. Opptaket er gjort i lydstudioet Hotel2Tango i Montréal.

Hele albumet kan streames hos Wimp – ikke Spotify. Heia Wimp!
Comments

California Way

100209-california-Tim Bluhm
Tim Bluhm, Desert Rocks Fest 09 – CCFlickr-foto: magpie gypsybird

Artist: Tim Bluhm
Track: California Way
Album: California Way / Fog City Records / 2005





Surfer, skiløper, fjellklatrer og nomade. Han er en allsidig kar, vokalist og frontfigur i Bay Area-bandet Mother Hips, Tim Bluhm.
I 2005 debuterte han som soloartist med albumet California Way. Et akustisk album som ble innspilt på to dager og utgitt på det uavhengige San Fransisco-selskapet Fog City Records uten at verden gikk nevneverdig av hengslene. Albumet er uansett et sterkt og stemningsfullt dokument fra den amerikanske vestkysten, hvor historiene står i fokus. Den varme, distinkte stemmen og den minimalistiske instrumenteringen avslører raskt at Bluhm er en habil låtskriver. Jeg vil hevde en ufortjent undervurdert låtskriver. Hør bare på den lyriske tittellåta!

Comments

The Minus Touch

100122-wovenbones

Artist: Woven Bones
Track: The Minus Touch
Album: The Minus Touch 12" / Zoo Music / 2009





Er du slikt sammenskrudd at det rykker ekstra til i lemmene av møkkete rockabilly, surf, eller garage-rock som The Cramps, Ramones og Stooges? Da bør du absolutt få med deg denne trioen fra Austin, Texas.
Woven Bones spiller mørk og primitiv garage-rock med enkle akkorder, minimalistisk tromming, og plenty med fuzz. Vokalen har fått seg en solid dose ekko, som seg hør og bør, og det hele blir en slags kryssning mellom tidlig Cramps og Jesus & Mary Chain.

Alt de har gitt ut av singler er utsolgt, men den ferske 12" EP’en The Minus Touch, kan fortsatt bestilles fra tyske Bis Auf’s Messer

Comments

Blank Passports

Hallelujah The Hills
Creative Commons foto fra g33kgrrl på Flickr

Artist: Hallelujah The Hills
Track: Blank Passports
Album: Colonial Drones / Misra Records / 2009





Hallelujah The Hills er en obskur lavbudsjettkomedie fra 1963, og det er et indieband fra Boston. Filmen har jeg aldri sett, men bandet har jeg hørt en god del på den siste uka, og de har begeistret meg stort. Med sin fuzzy lo-fi power-pop, krydret med brass, minner de litt om Neutral Milk Hotel(hvor ble de av?), mens de på låter som The Might Come Back Club og Put the Gurus in Charge får meg til å lure på om vokalist og låtskriver Ryan Walsh er Conor Oberst’s ukjente bror.

Colonial Drones, som sporet Blank Passports er hentet fra, er oppfølgeren til debutalbumet Collective Psykose Begone som kom ut i 2007. Begge platene er utgitt på Misra Records
Dette er en riktig fin og variert plate med gode låter, sonisk gitarrock, cello, messingblås og den fine egenskapen at den vokser etter noen lyttinger. Det er alltid et kvalitetsstempel. Hallelujah!

Comments

This Girl Taught Me a Dance

Strange Boys
Strange Boys – Foto: Tobias Akerboom @ Flickr med Creative Commons

Artist: Strange Boys (US)
Track: This Girl Taught Me a Dance
Album: The Strange Boys and Girls Club / In the Red Records / 2009





Rå, fuzzy lo-fi garasjerock med Rickenbacker, et gammel Ludwig trommesett og en utrolig nasal, slentrende vokal, er den raske beskrivelsen av Strange Boys.
Disse unge texanerne slapp debutalbumet The Strange Boys And Girls Club i mars i 2009, på den hippe L.A.-labelen In the Records, men det tok dessverre noen måneder før albumet nådde frem til undertegnedes slitte trommehinner.
Resultatet er en uimotståelig resirkulasjon av en ung og sint Bob Dylan, Roky Erickson, 13th Floor Elevators og The Seeds.
Den svært lyse og nasale snøvlingen til Ryan Sambol sprekker til tider helt opp i de mest aggressive momentene, når Strange Boys forlater den amerikanske 60-talls power-pop-trippen og beveger seg over i møkkete britisk punkrock fra 10-året etter. Det er i disse små øyeblikkene Strange Boys tiltaler meg aller mest.

Comments

Trieste

GiftsFromEnola
Gifts From Enola – Photo © Gabeface, used with permission

Artist: Gifts From Enola
Track: Trieste
Album: From Fathoms / The Mylene Sheath / 2009





Dette har jeg egentlig hørt mange ganger før – men så er det så fordømt energisk og fengende at jeg lar meg rive med på samme måte som første gangen Mogwai eksploderte i gitarstøy foran meg på Øya-festivalen en varm soldag i 2003.
Formelen er gjennomprøvd. Instrumental post-rock hvor gitarer og trommer dominerer lydbildet. Rolige passasjer, heavy riff, skiftende stemninger og temposkifter. Cinematiske lydlandskaper som bygger seg sakte opp, blir monumentale og massive før det hele eksploderer i gitarstøy. Tenk en blanding av Explosions In The Sky og ISIS eller Mogwai og This Will Destroy You. Ja, omtrent der ligger Gifts From Enola.

De er et relativt ferskt band fra Virginia som startet i 2006 og ga ut det egenproduserte debutalbumet Loyal Eyes Betrayed the Mind samme år.
Nå er de plukket opp av det uavhengige plateselskapet The Mylene Sheath, som har delvis spesialisert seg på post-rock/metal-sjangeren, og i juni i år kom albumet From Fathoms ut, hvor altså låten Trieste er hentet fra. En episk perle på 12 minutter!
Comments

Buñuel

califone
Tim Rutili, Califone – Flickr foto: Kyle Sacks med Creative Commons

Artist: Califone
Track: Buñuel
Album: All My Friends Are Funeral Singers / Dead Oceans / 2009





Califone er et spennende band som har levert god og egenartet musikk siden 1998, og som er vanskelige å plassere på det musikalske kartet. Alltid flott arrangert med et mylder av detaljer i lydbildet.
Frontfigur Tim Rutili startet Califone som et soloprosjekt etter at hans forrige band Red Red Meat ble oppløst, men med forskjellig besetning har Rutili holdt «soloprosjektet» gående i snart 13 år.
De seiler oftest under post-rock fanen, men på låten Buñuel høres de like gjerne ut som Jay Farrar/Son Volt i god gammel form. Låten er en hyllest til filmskaperen Luis Buñuel, og albumet All My Friends Are Funeral Singers er også soundtracket til en film med samme navn – som skal vises på Sundance Film Festival 2010.
Se traileren: All My Friends Are Funeral Singers,

«In an underground music landscape where 140 characters equals “journalism” and lone MP3s propel bands to momentary internet stardom, bands are here today and gone tomorrow» – califonemusic.com



Comments

Paradise Circus (video)




Massive Attack - Paradise Circus
Regi: Toby Dye

Trip-hop legendene fra Bristol har sluppet en ny video til låten Paradise Circus, som en forsmak på det nye albumet Heligoland som slippes tidlig i februar.
Gullstrupen Hope Sandoval fra Mazzy Star er hyret inn på vokal for anledningen, og den sensuelle stemmen er jo som skapt til Massive Attack’s soniske lydlandskap.
Videoen er mer enn sensuell. Scener fra den legendariske pornofilmen The Devil in Miss Jones fra 1973, klippes sammen med et ferskt intervju med Georgina Spelvin, hvor hun på ærlig vis forteller om hvordan det var å spille inn pornofilm. Både fysisk og psykisk.

Slik sett har videoen et budskap utover det å bare sjokkere, i motsetning til den rent spekulative musikkvideoen Pussy med tyske Rammstein.

Massive Attack er i hvertfall garantert mye buzz i forkant av platelanseringen. Det var vel også hensikten.
Comments

Blood

clipd_beaks_2

Artist: Clipd Beaks (US)
Track: Blood
Album: Realized / Lovepump United / 2010





Oakland-baserte Clipd Beaks slipper sitt tredje album Realized på indieselskapet Lovepump United den 26. januar.
Dette er oppfølgeren til det ufortjent oversette albumet Hoarse Lords fra 2007, som absolutt er verdt å sjekke ut!
Stilmessig er bandet vanskelig å plassere, slik det ofte er med nye spennende band. Tidvis minner de om en tidlig utgave av Sonic Youth. Obskur og psykedelisk noise-rock med kaotiske og dronete trekk, men her finnes også referanser til 70-talls vestkystrock.

Forsmaken på det kommende albumet er altså låten Blood. Låten bærer bud om et band i modning, som fortjener oppmerksomhet fra alle som følger den amerikanske indie-scenen. Kanskje blir 2010 et gjennombruddsår for Clipd Beaks?

“Sounds perfectly fuzzed to these ears” sier Stereogum. Jeg setter på meg hodetelefonene, skrur opp lyden, lener meg tilbake og smiler samtykkende.
Comments

Slowest Motion Miracle

anders ponders

Artist: Anders Ponders (US)
Track: Slowest Motion Miracle
Album: Nodes of Overtones / self-released / 2009





Denne låten har massert øregangene mine flere ganger de siste dagene og vil ikke slippe taket. Slowest Motion Miracle er hentet fra debutalbumet til Anders Ponders, Nodes of Overtones. Anders Mattson, som er hans døpenavn, kommer fra Minneapolis, og skriver låtene sine på fiolin. Dette er nokså uvanlig, men kan nok tilskrives hans svenske mor med bakgrunn som felespillende folkemusiker.
Med sin vakre stemme, drømmende stemninger og komplekse orkestrering, er paralellen til Sufjan Stevens musikk vanskelig å komme utenom, uten at det skal være et ankepunkt mot albumet.

Comments

Amerika

belle-gunness-1
Belle Gunness and her three children – Photo: Murderpedia

Artist: Anne Lorentzen (NO)
Track: Amerika
Album: Alias Belle / Voices Music & Entertainment / 2009





Alias Belle som er Anne Lorentzen fjerde soloalbum, er et slags konseptalbum med utgangspunkt i Belle Gunnes. Gunnes er identisk med Brynhild Paulsdatter Størset, jenta fra Selbu som utvandret til Amerika i 1881, og ble en av Amerikas verste seriemordere.

Amerika er innspilt live i studio med Bjørn Charles Dreyer, Espen Gundersen, Erland Dahlen og Torkild Søby. Albumet er også tilknyttet forestillingen Alias Belle Gunnes – en seriemorderske fra Selbu, som går på Grusomhetens teater i Oslo.

Les mer om Belle Gunnes på Wikipedia

Comments

Dark Night of the Soul

dark night of the soul

Artist: Danger Mouse, Sparklehorse & David Lynch
Track: Dark Night of the Soul





Dark Night of the Soul er albumet som kanskje aldri kommer i salg grunnet en uoverenstemmelse mellom artistene og plateselskapet EMI.
I tillegge til Danger Mouse og Sparklehorse som har skrevet albumet, bidrar en rekke kjente artister på dette prosjektet. Blant bidragsyterne finner vi størrelser som Iggy Pop, Vic Chesnut, Suzanne Vega, Nina Persson og Grandaddy’s Jason Lytle.

På tittelsporet – som også avslutter albumet – er det selveste David Lynch som står bak mikrofonen. Dark Night of the Soul skulle også gis ut som en spesialutgave med et opplag på 5000 eks., der en fotobok med bilder tatt av mesterregissøren skulle inkluderes.
Fotoboka er i salg, sammen med en tom CD-R merket "For Legal Reasons, enclosed CD-R contains no music. Use it as you will"
Musikken er fortsatt ikke utgitt, men hele albumet kan i skrivende stund streames hos NPR



Comments

Little Lies

Anna Ternheim

Artist: Anna Ternheim (SE)
Track: Little Lies
Album: Shoreline EP / Stockholm Records /2009






Her er en fin tolkning av Fleetwood Mac-klassikeren Little Lies. Hentet fra den svenske singer-songwriteren Anna Ternheims EP Shoreline.



Comments